Alternativ Medisin

Note: This post is in Norwegian and is addressed to the alternative medicine community in Norway in connection to the Humanist Society’s campaign to inform people about the dangers of these practices. It addresses some of the logical fallacies in the argumentation they use.

Oppdatert 14.04.2011

Jeg skriver dette i forbindelse med Human-Etisk Forbunds kampanje “Ingen liker å bli lurt“. Kampanjen omhandler og advarer om påstander fra mennesker som utnytter andre menneskers sorg og desperasjon for egen vinning gjennom å love behandlinger og andre tjenester som de ikke har belegg for; og dette gjerne til en høy pris. Den adresserer også de som tar seg godt betalt for å formidle mystisisme til søkende mennesker, som for eksempel astrologer og spåmenn. Sårbare mennesker blir gjerne avhengig av slike “råd” for å komme seg gjennom hverdagen. Også de som ikke tar seg betalt vekker bekymring da det er kjent at en del av disse utsetter andre mennesker for fare gjennom å oppfordre til alternativ behandling istedenfor medisinsk behandling så vel som å være en psykisk belastning for mennesker i sorg gjennom for eksempel å påstå man kommuniserer med menneskers døde slektninger. Det er rett og slett en kampanje mot humbug, og til dels farlig humbug.

Debatten

Diskusjonen har til tider vært ganske frisk på kampanjens Facebook-side. Det er så vidt jeg kan se i hovedsak de som faktisk tjener penger på humbug som er de som reagerer sterkest og nærmest går i skyttergravposisjon og skyter fra hofta. Argumentasjonen er til dels usaklig og bærer preg av personangrep. Det er også eksempler på at kampanjens tilhengere er ufine. Allikevel er disse alternative behandlerne og deres troende mest av alt sinte på at folk i det hele tatt våger å tale dem imot. Disse som tjener gode penger på dette har altfor lenge fått være i fred. Mye av argumentasjonen går igjen, og jeg vil ta opp noen av disse argumentene. De bærer sterkt preg av det man kaller logiske tankefeil eller det som på engelsk kalles “logical fallacies“, et tema som har blitt omhandlet i Fri Tanke 3/2010 og som diskuteres på forumet til skepsis.no.

Jeg er relativt godt kjent med denne typen argumentasjon. Jeg har i mange år diskutert på forskjellige fora på internett hvor skepsis og rasjonell tenkning er tema. De man treffer flest av på slike steder er religiøse fundamentalister, da særlig kreasjonister. Disse er ikke så vanlige i Norge som de er i USA, men da jeg er vokst opp i en del av landet der denne tenkemåten er vanligere, har jeg blitt eksponert for slikt siden jeg var liten. Alternativ medisin og New-Age har jeg mindre erfaring med siden de går heller dårlig sammen med bibelbelte-kristendommen, men jeg konstaterer at de sliter med de samme typer tankefeil og logiske kortslutninger som disse andre menneskene.

Mine sannheter og dine sannheter

Et argument som har dukket opp ofte fra “alternativerne” i diskusjonene den siste måneden går noe slik som dette: “Joda, det er fint at du har dine sannheter, men jeg har mine sannheter.” Vel, nå er jeg ingen filosof, men logikken i denne uttalelsen er vil få mange filosofer til å steile (ihvertfall de jeg har spurt om dette). Hvis det er noe som heter mine sannheter og dine sannheter, hva er da distinksjonen mellom disse og mine løgner og dine løgner? Er det i det hele tatt mulig å skille? For å ta et litt absurd eksempel: Si at jeg er innkalt som vitne i en rettssak. En person jeg ikke kjenner er mistenkt for et ran i en bakgate. Jeg er i denne historien en person som tror på mye rart, litt slik som en “elektrisk munk” for de av oss som har lest Douglas Adams. Jeg tror fullt og fast på det som måtte falle meg inn i øyeblikket. Akkurat nå for tiden så tror jeg ikke på gravitasjon, og akkurat den kvelden var jeg ute å fløy meg en liten luftetur over byen, og jo, jeg så denne mannen begå denne kriminelle handlingen. Er dette da det som kalles min sannhet? Er det da én mulig sannhet? Eller er det en løgn? En vrangforestilling som tyder på et forstyrret sinn kanskje? Burde mitt vitnemål tas til følge i rettssaken? Åpenbart ikke, det er vel alle enige om. Men ifølge den alternative logikken er ikke dette en selvfølge, snarere tvert imot. Det alternativerne egentlig mener er min oppfatning og min tro, som er ord som faktisk beskriver det de mener, men det er nå engang sannheter de vil selge. Er dette bare sleip markedsføring? De troende har ihvertfall kjøpt argumentet.

Så hva er så sannhet? Dette er et stort og komplisert tema i filosofien med en lang historie. For et sammendrag kan du lese om det på Stanford sine sider her. Man kan også lese litt på Wikipedia om noen av de moderne forsøkene på å definere sannhet som for eksempel “Pragmatism” og “Logical positivism” (de engelske artiklene er bedre enn de norske).

Uansett, man trenger ikke å gå i dybden i akkurat dette tilfellet. Poenget er at i vitenskapen er sannheten asymptotisk. Man kan nærme seg sannheten, men det er ingen som sitter på den hele og fulle objektive sannhet. Fint, vil noen gjerne si da (du kan jo gjette hvem), da er jo alle idéer likestilte? Ingen vet jo den fulle sannhet allikevel, så da kan jo hvem som helst ha rett? Nei, på ingen måte. Man kan gjerne ha sin egen virkelighetsoppfatning inne i sitt eget hode, men da vi lever i et samfunn, og vi ønsker å kommunisere og dele idéer med hverandre, er man nødt til å ha felles holdepunkter. Man må bli enige om en definisjon som gir oss brukbare resultater i praksis. Som for eksempel i en rettssak. Det har vært flere måter å strukturere dette på. Historisk sett gjennom religion og filosofi, og i nyere tid gjennom vitenskapen, som er en avgreining av filosofien.

Den vitenskaplige metode

Den vitenskaplige metode går enkelt sagt ut på å finne universelle forklaringsmodeller som er etterprøvbare og som optimalt sett kan forutsi ting vi ikke enda har oppdaget. Det siste har vært et viktig poeng i mitt eget fagfelt. Jeg driver og videreutdanner meg, og er for tiden masterstudent i partikkelfysikk. Dette er et fagfelt hvor oppdagelser har ledet til teorier som igjen har ledet til mange nye oppdagelser. Fysikkens standard modell er en meget god modell, men den er ikke fullstendig. Som de fleste vet leter vi nå etter blant annet Higgs-partikkelen. Men vi insisterer ikke på at denne partikkelen finnes! Vi må faktisk finne den først! Skulle man tenke dogmatisk, slik som blant annet religion har en tendens til å gjøre, kunne man slått seg til ro med at slikt som at “Gud holder alle ting sammen”, det er da ikke noe å lete etter i det hele tatt, man vet jo “svaret” og det meste av fysikken de siste 100 årene hadde aldri blitt oppdaget så vel som det meste av annen moderne vitenskap.

Mennesker har til alle tider forsøkt å forstå verden vi lever i. Innenfor medisinen har man prøvd vel omtrent alt man kan komme på. Medisin er et vanskelig felt å forske på på grunn av den velkjente placebo-effekten. Mange feilaktige slutninger har blitt trukket fordi man tror at en ny behandling fungerer, mens den ikke gjør noen ting som helst men det er placebo-effekten som trår til. Gjennom økende innsikt i både årsakene til sykdommer, den menneskelige organisme og teknologi generelt, har vi det siste drøye århundret eller to klart å sile det som virker fra det som ikke virker. Allikevel er det noen, av grunner jeg ikke helt klarer å forstå, som insisterer på at virkningsløse behandlinger allikevel fungerer. Homøopati er et strålende eksempel på dette. Den er basert på et stort sett feilaktig grunnprinsipp “likt kurerer likt”, en absurd idé om at fortynning forsterker effekten av medisinen, noe som strider mot veletablert kunnskap om kjemi og konsentrasjoner av stoffer (men et fantastisk markedsførings-stunt), og det siste prinsippet er ren magi, nemlig at vannet “husker” disse molekylene så lenge man gjennomfører et magisk riste-rituale. Dette er milliardindustri. Forstå det den som kan.

Det er mer mellom himmel og jord …

Nja, hvordan vet du det? Dette er en påstand. Det er forsåvidt en essensiell påstand i religionen, men den brukes på en litt annen måte her. Det kommer litt an på hva du legger i ordet “mer”. Et problem er at alternativerne bruker “mer” i vitenskapelig kontekst som et bevis for at det er noe “mer” av det de mener, nemlig metafysikk, mystisisme og magi. Joda, det er klart det er mye vitenskapen ikke har funnet ut av enda, eller kan forklare. Men det er også utrolig mye vi allerede vet og forstår meget godt. Innenfor klassisk fysikk så vel som kvantefysikk, kjemi, biologi, humanbiologi og medisin, astronomi og ikke minst alle de andre vitenskapene som ikke er direkte naturvitenskap, er det utrolig mye som vi forstår i detalj, og hvor teoriene er konsistente til og med på tvers av fagfelt. At en teori for et gitt fenomen også forklarer andre fenomener, eller til og med forutsier fenomener man senere finner, er en stor styrke i mye av moderne vitenskap.

Både alternativerne og kreasjonister har en tendens til å se på verden i små biter og leter etter forklaringer som underbygger deres a-priori oppfatning. De ser ikke på hva en slik forklaring gjør med resten av virkeligheten (som for eksempel med “mine og dine sannheter”). Stort sett ingenting av det de kommer fram til har noe å gjøre med den delen av naturen vi ikke har forstått enda, selv om det er utrolig populært å trekke inn kvantefysikk i tide og utide (en teori de overhode ikke forstår, men åpenbart håper at ingen andre gjør heller). Virkeligheten som vi ser der vitenskapen slutter er ofte rarere enn noen hadde forestilt seg, ikke minst hva middelalderens mystikere har forestilt seg. Forklaringene til alternativerne faller ikke i kategorien “ukjent vitenskap”, men i kategorien “ikke-eksisterende effekter med inkonsistente og naturstridige årsakshypoteser”.

Trosfrihet og toleranse

Når man konfronterer disse menneskene som lever av dette med slike argumenter er det mange som påberoper seg forfølgelse for sin tro. I dette landet har vi både trosfrihet og ytringsfrihet. Enhver har retten til å tro på det en ønsker, men enhver har også rett til å være uenige i andre menneskers tro og uttale seg om dette. Er man så i offentligheten og pusher overtro må man både forvente og akseptere å bli kritisert for dette. Ønsker man noe annet, får man holde troen for seg selv.

Videre, når man så selger produkter og tjenester basert på denne troen, enten motivasjonen er overbevisning eller grådighet eller begge deler, så kan man ikke lenger gjemme seg bak trosfrihet. Det er ikke da det de tror på som kritiseres, men det de tjener penger på. Alternativ behandling er ikke hellig grunn på noen som helst måte, det samme gjelder annen kommersiell New-Age virksomhet som Märtha Louises Engleskole. Å kritisere slik aktivitet er å regne som forbrukervern og til tider det rene borgervern i de tilfeller hvor liv og helse er i fare. Jeg er en sterk forkjemper for å få gjeninnført kvakksalverloven slik at man kan rettsforfølge de med de groveste overtrampene. Mye av markedsføringen som drives av alternativ bransjen er villedende og uetisk. Kvantehealing, magnetterapi, homøopati, natur medisin, akupunktur og til dels kiroprakti, alle driver med praksis de ikke har dokumentasjon for at virker i nevneverdig grad eller i det hele tatt.

Behovet for informasjon

Så hva kan vi gjøre med dette? Kunnskap og informasjon er nøkkelen. “Ja men folk er ikke dumme, de kan tenke selv” er det en del alternativere som argumenterer. Ja, selvfølgelig kan de det. Men som alle vet, man må ha kunnskap og informasjon om et gitt tema for å være i stand til å ta de riktige avgjørelsene. Alternativbevegelsen er aktivt ute og sprer løgn og missinformasjon. Uten en rasjonell motvekt har folk et dårlig grunnlag å ta avgjørelser på. Man kan finne informasjon om man leter, men folk har en tendens til å høre på mennesker de snakker med, venner og familie, fremfor andre kilder. Det er dessverre liten politisk vilje til å ta tak i problemet, for det er et voksende problem. Derfor er kampanjer som “Ingen liker å bli lurt” så utrolig viktige, og har min fulle støtte.


Relaterte poster og sider
:

Leave a comment ?

10 Comments.

  1. Jonfinn Knutsen

    Svært godt skrevet og meget viktige poenger.

  2. Tiltreder foregående kommentar!

  3. Anne Marie Baugstø-Hartvigsen

    Flott! Saklig og informativt. Får lyst til å sette meg grundigere inn i de mer filosofiske diskusjonene rundt sannhet osv

  4. Opprop for besinnelse i alternativdebatten | Hjernedvask - pingback on April 11, 2011 at 11:19
  5. Alternativ medisin i Norge « Tankeboks - pingback on April 11, 2011 at 12:49
  6. Jeg er i all hovedsak enig i argmentasjonen din, men du farer ut i terreng du åpenbart ikke har kjennskap til. Synes du burde være forsiktig med å bruke begreper du egentlig ikke kjenner betydningen av, blant annet. Men som du selv sier, du er ingen filosof…

    Å ta utgangspunkt i en filosofisk diskusjon om sannhet blir derfor litt uheldig. Dette er en fryktelig omfattende debatt. Husk at filosofiens åpenhet mot ulike former for sannhet har vist seg å være svært fruktbart under dannelsen av det vi idag kjenner til som “vitenskap”. En fiendtlig holdning til slik tenkning forøvrig er man ikke tjent med, uten at jeg påstår at det er det du gjør i dette innlegget..

    Alt i alt et godt innlegg!

  7. Pete: Nei, jeg prøver å trå litt forsiktig når det gjelder filosofi siden det er et ufattelig stort og komplisert fagfelt å uttale seg om, og da filosofer er nærmest umulige å føre en diskusjon med :)

    Men når det er sagt, så er “sannhet” et filosofisk tema enten en vil det eller ikke og dermed litt vanskelig å unngå. Jeg har lest en del om det filosofiske grunnlaget for vitenskap, og finner det å være et fornuftig utgangspunkt. Jeg er fullstendig klar over at det er mange filosofiske retninger som ikke nødvendigvis er enige med det synet. Jeg oppfordrer derfor heller folk til å lese om disse temaene istedenfor å komme med bastante påstander om det. I denne diskusjonen er det brukt et veldig spesifikt syn på “sannhet” som noe helt subjektivt fra alternativ-bevegelsen. Mine motargumenter er rettet mot konsekvensen og inkonsistensen av dette argumentet, ikke ment som en dypere filosofisk utledning om konseptet “sannhet”. Har dårlige erfaringer med å sette i gang dype filosofisk-faglige debatter.

  8. Man kan nærme seg sannheten, men det er ingen som sitter på den hele og fulle sannhet.
    Men dersom ein ikkje veit kva sanninga er, korleis kan ein då vita om ein nærmar seg henne?

  9. Kaffikjelen:

    Det er et veldig godt spørsmål. Det er det den vitenskaplige metode hjelper oss med. Jeg har forsøkt å belyse det i teksten etter det du siterte og i etterfølgende avsnitt.

    I grove trekk så kan man si at man leter etter forklaringer istedenfor sannheter. Forklaringer bedømmes etter hvor mye de faktisk forklarer, og hvor konsistente de er med andre forklaringer og andre fenomener. Det at man ikke har absolutte sannheter er uproblematisk.

  10. Vel, nå har jeg lagt til en ny link til info om filosofi og “sannhet” i teksten, og lagt til ett par ord i setningene etter for å gjøre det klart at jeg snakker om den vitenskaplige tilnærmingen til sannhet, ikke mere generelle filosofiske konsepter.

    Håper det gjør det klarere.

Leave a Comment


*

Trackbacks and Pingbacks: